Late JuleDager?

Julen er en fin tid, for små Chaosèr, alle tobente er hjemme men fyttikatta for et kjør før denne julekvelden. Siste søndag før jul var det åpent hus her ,jeg måtte være hos Frøya nabo (det er det hyggeligste jeg vet, men jeg kan jo late som om jeg er litt fornærma). Så løp de rundt og kjøpte gaver og pakket, og var litt slitne. Ikke jeg da, jeg var meget opplagt!

Julekvelden var vi i Bærum hos tante Kjersti og mormor var med sammen med Shcubert (liten terrier, litt gammel) og Zimba(liten spaniel, litt gammel) og jeg herjet slik med dem at de ble helt tullerusk. Hver gang jeg legger labben på dem freser de til meg. Det ble ikke en fredelig julekveld, kan du si. De to gamle dyra ble stengt inne på vaskerommet mens jeg fikk kose meg med de tobente. Det er ikke alltid en rettferdig verden for alle.

1.juledag dro mormor og han Schubert fra oss og til Skien og jeg ble pakket inn i bilen og vi dro på "Hytta". Masse snø, det snødde og snødde. Hytta er kos, der er folka mine ennå mer avslapppet enn hjemme. To storebrødre kom på middag og så var vi ennå flere til å kose med meg. Storebror Thomas har tatt masse flotte bilder, så når han sender dem til mamma skal hun legge ut på siden min.

Litt om meg selv til slutt: Jeg har fått voksenpels på ryggen , men har bare valpefjoner på den spinkle brystkassa. Nå veier jeg litt over 16 kilo, og jeg har fått fjoner på halen og på ørene. Potene mine er store de, så alle mener jeg blir en svær kar når jeg blir større. Får en lang tur hver dag, minst, men går stort sett løs og i eget tempo. En liten feil jeg har er at jeg hopper masse på folka mine, og det synes de er dumt. Folk vi møter i skogen hopper jeg også opp på. Så lurere jeg alle med å slikke dem masse- før jeg tar en litt prøvende bit av ører og annet. Det bruker ikke å falle i god jord.

"Du lærer vel til slutt", sier Mutter, med et sukk. Det er jeg ikke sikker på jeg nei. Alt som er morro er egentlig fy og nei, så da overser jeg det de sier. Til nyttår skal vi på fjellet og Hytta med Frøya og hennes tobente, jeg gleder meg sykt til det da. Bite på Frøya, leke og hoppe og danse......ummmmmmmmm

Fortsatt glade juledager

Helskjønne meg

En ny helg er over, og i helgene er menneskene hjemme og vi går lange turer i skogen. I går gikk vi på Spiralen. Det er prøvelser på disse turene, jeg må komme når vi har møtt en hund og Pappa vil gå videre. Jeg vil bli med alle disse hundene jeg, både tykke labrador, unge vorsther, lille puddel og hele gjengen.
I går gikk disse tobente tomme for godis under turen, da måtte jeg gå i bånd resten. Jeg er en godishund.
Nå ser jeg rar ut sier Mutter, jeg har begynt å få noen "fjoner" som henger ned fra halen. Den skal jo bli fin med masse hår, og prosessen har startet.
Gard har tentamen i disse dager og er kjedelig, Mutter og Pappa er på festligheter om kvelden, det er liksom bare for meg at dagene og kveldene skal være som før da, liksom? Og at noen av de tobente hele tiden bare er borte?
"Det blir bedre i jula" , trøster Mutter. "Da skal vi være sammen hele tiden nemlig, bare kose oss. "
Vi får vel se- og i mellomtiden gror jeg litt mer halepels jeg........

Når fulger slipper hvit gørr på deg

Ha`kke vært helt i form et par dager jeg, hatt øyebetennelse og bare sovet og sovet. Pappa tok meg til veterinær i går, og nå får jeg grisete salve i øya morgen og kveld. Og formen begynner å ta seg opp. Var sulten som skrubben sjøl i dag tidlig og spiste og slafset ivei. Da var menneskene glade. Jeg har ikke orket så mye mat siden søndag nemlig.
De folka jeg bor med har bare vært sååååå snille i stemmene sine, og lokket med leker og godis, og jeg har bare tuslet tilbake til en pute eller buret og sovet igjen.
Herlig med litt energi !
Tok derfor turen ut i hagen, og i syrinhekken satt det sikkert 10 småfugler. Noen pep og skrek og andre fløy litt til og fra. Jeg sto musestille og bare kikket opp på dem. Og hva skjer? En av dem slipper noe hvitt ned på nesa mi! Rett og slett avføring fra en fugl.
Muttern lo, og jeg hadde ikke vett til å bli fornærmet en gang.
Det er da mye rart som skjer i juletiden....

Jul? Hva er detta for no?

Heisan og hoppsan, jeg er så glad, det går mot jul. Aner ikke hva Jul er, men her i huset kom det frem diverse julepynt sist søndag. "1.søndag i advent", sa Muttern og sto på hodet i en stor kasse, mens hun hadde reinsdyrhorn på hodet. "Det har jeg alltid når jeg pynter til jul," sa hun og så slett ikke helt vettug ut.
Koselig er det da, mye ekstra lys og pynt jeg kan prøve meg på. "Fristelser er til for å motstå," sier pappa og derfor får vel disse nissene være i fred så lenge da.
Helt fra forrige søndag så har jeg vært helt tørr hele natta jeg. Sover i over 7 timer, så sier jeg fra. "Jeg må ut", roper jeg. Så venter jeg, til disse folka har fått på seg et par sko og noe oventil, og så trasker vi ut i hagen og jeg tisser og ordner opp.
Ellers er jeg kjempeflink på sitt, ligg og fra ligg tilbake til sitt. Og flink til å komme, bortsett fra når det er veldig mørkt og regner og jeg ikke har lyst til å gå på tur. Da går jeg hjem og venter til de kommer og gir opp. De folkene synes ikke det er gøy å gå tur når vi går frem og tilbake til trappa hele tiden, det har jeg da skjønt. Jeg liker ikke mørket jeg, og ikke regn.
På lørdag fikk jeg være hos Frøya nabohund og alle menneskene hennes, for Gard var på fest og pappa på fest og mamma helt i København. Koste meg. Jeg er ikke snill med Frøya, jeg hopper og biter og herjer i vei. Også så sliten på søndag da.
Nå begynner det å bli mange pakker her i huset, og i går stekte pappa ribbe. Det fikk ikke jeg noe av. Men likevel, jeg tror at jeg gleder meg til jul- for det gjør alle de andre. Fin førjulsdag da......til alle på fire poter eller to bein.

12 uker- 12 kilo dynamitt

Dynamitt-Harry bor ikke her, men Chaos. Nylig veid inn, da Muttern synes jeg begynner å bli tung å bære opp og ned trapper.
12 kilo blank! Var 4,9 kilo da jeg kom for 4 uker siden- resten kan du regne deg til selv kanskje?
Men det er ikke fett og valker vi snakker om, det er dynamittmuskler og hjernen som veier tungt.
I dag har jeg også vært i skauen og hilst på masse store hunder. Han Bosse prøvet å ri på meg, det likte jeg dårlig. Og før det hadde han prøvd å tisse på meg også. Det er mange rare dyr i skogen nemlig.
Alle er snille og lar meg hilse, en diger husky er bare kjempegrei med meg. Damene freser litt da, for de synes jeg er innpåsliten- og det er jeg sier Muttern. Er ikke så veldig forsiktig jeg, hopper glad bort og opp og så skjer det som skjer da.
Dynamittgubben meg går og legger seg........

Kan en Jedi-ridder flørte?

"Nei" , sier Muttern.
Det sier hun jo nesten hele tiden og når hun ikke sier nei eller lager valpelyder, så skryter hun tror jeg. Av Meg.
I dag har pappa og Muttern og jeg gått en ganske lang tur, jeg sov godt etterpå. Møtte mange hunder og mennesker! Dette med å da få lov å hilse og så ikke skulle løpe med disse morsomme hundene videre, men komme til mine mennesker- det er skikkelig hard jobbing. Muttern står og vifter med godteposen og bare en eneste gang måtte de hente meg for da var jeg på vei hjem til noen andre med en annen søt hund.
Til slutt på turen møtte vi en bitteliten damehund- hun var mindre enn meg. Her kan det flørtes litt tenkte jeg for meg selv. Men maken til dritsur hundedame da du. Tror ikke hun skjønte at her kommer en Jedi-ridder full av selvtillit og struttende av purunge hormoner og selvtillit.
Glefs- sa det. Jeg stakk halen mellom beina og satte meg ned på valperompa i ren forskrekkelse jeg. Hva var dette da? Her har jeg før på turen hilst på en diger huskygutt, en svær fårehund gutt og en glad hund til- og så møter jeg den sure bitchen?
Nei -mannfolk er nok tingen.
Og jeg er skal øve meg mer på å flørte med Frøya nabodame jeg, hun er mye snillere enn hun Thea vi møtte i skogen.
OK, Frøya stjeler grisehaler som jeg ikke har rukket å spise opp, men det er fordi atte jeg bruker 5-6 dager på dem og hun knasker dem i seg i løpet av noen minutter.
"Vi må dele vet du ", sier Muttern.
Tror jeg skal øve meg litt på flørtingens kunst foran speilet på rommet til pappa og Mutter, neste gang jeg møter Thea i skogen skal hun nok bli overrasket.....
"Hallo Schnuppa", skal jeg si, "Har du lyst på en godis så kan jeg tigge en hos Mutter til deg?" Gjør ikke det susen så blir det bare mannfolk heretter for meg.

Hva skjerà...

En liten sort, vilter, herlig fyr fyker rundt i større og større fart.Det er meg jeg snakker om ja.
Siden lørdag har jeg altså vært overalt, synes jeg selv. Storebror Thomas har tatt meg med når han har fikset buldre-vegg, jeg lå i bilen og storkoste meg på nye puta i nye buret, mens han ordnet opp.
Så var vi i Oslo, kom hjem sent på kvelden. Muttern fikk to lange arbeidsdager, for Gard og pappa var på fotballtur ennå de da.
Har måttet gjøre mye hagearbeid også, helt utrolig hvor mye løv og tull de har i hagen sin disse folka som bor her.
Og i går øste regnet ned, da kom Lis og hennes barnebarn Linnea og tok meg en tur. Nye mennesker, alle er søte. I går kveld var jeg med ned til Elin og Terje og da Mathilde skulle ta meg ut en tur- la jeg fra meg en stor haug på terrassen deres. Ikke min feil at jeg ble luftet på en terrasse. Kunne gjort det på veien ned dit? Tja...det er mulig det, men jeg måtte ikke da.
I dag har jeg vært på kjempelang tur med Thomas og Josie i skogen, i sol. Thomas er redd for at jeg skal bli skadet for livstid, så han tar meg opp hver gang det kommer en hund han. Godt det, for jeg er litt pinglete. Bjeffer noen til meg er det halen rett mellom bena og å rygge unna i full fart!
Nå skal jeg legge meg og sove og hvile, slik at jeg opparbeider litt energi til Mutterns evindelige treningsprogram.
Sitt, Bli og Ligg, og Kom. Kan jeg alt? Bare delvis sier hun strenge Muttern.
Jeg begynner å bli litt mer "ertete", noen ganger ute i hagen kommer jeg helt bort, setter meg ned og får godbiten - og så stikker jeg av i full fart før noen får båret meg med inn. Det er kjempekult. Spesielt om morgenen når Muttern står der med hvite, nakne legger og småfryser og vil inn igjen. Hun prøver å holde på den der blide, søte stemmen helt til 3.gangen. Da hører jeg det sniker seg inn en litt mer sånn sinna , oppgitt undertone og før jeg vet ordet av det har hun slengt ut en arm og fått tak på meg.
Snork, går inn i Drømmeland og leter etter gode minner.......

Glemte jeg å skryte...

Jeg har nå sovet 3 fulle netter i strekk uten å vekke menneskene. Og jeg holder meg hele natta og til en av disse søvnige voksne har båret meg ut.
Alt dette skjedde da Muttern la om antall måltider fra 4 til 3, det siste får jeg i ca.21-tiden om kvelden. En stor, deilig porsjon.
Og det er nok hele 4 dager siden jeg glemte meg og tisset inne! Hurra for meg!

Dette er helt koko -opplysninger for de som ikke har eller har hatt valp, men alle som har det vet sikkert akkurat hvor stor happening dette er!

Så var det alt dette løvet ja....kommer nå jeg Mutter. Skal bare prøve å spise opp et stuebord først

Er det mulig da?

Ukene våre er travle, og jeg er med hit og dit. Har fått nytt bur i bilen til Mutter`n, og der sover jeg og har det storkoselig.

Får lang tur, og så en tyggeting kanskje som jeg kan spise - Matvrak, sier Gard - og så sover jeg. Da løper Muttern i møter, og så kommer hun ut og vekker meg og så går vi lang tur. Og noen ganger får jeg bli med inn og hilse på masse kjekke folk.

Nå er jeg blitt dobbelt så stor som jeg var da jeg kom! Joà, det går an. Likevel er jeg slank og smekker, vilter og yr.

Her er jeg utenfor Hytta -det kan bli mitt yndlingssted også tror jeg.

Har jeg gjort litt gale ting eller er jeg bare munter, snill og blid og aktiv? Jeg har jo prøvd å tygge i stykker alt fra pc-ledningene til Mutter`ns dyre håndveske, og skoene løper jeg avgårde med så hurtig jeg kan. Øreflipper elsker jeg, og noen øredobber har jeg klart å rive av. Mutter`n har klor på nesa, Gard bror har over øyet og Pappa har både her og der.

I helgen er den andre storebroren min hjemme, Thomas, så nå blir det leven. Pappa og Gard er reist på fotballtur til England, vi sto opp klokka 6 i dag tidlig og kjørte dem.

Mutter`n har begynt trening med meg- jeg kan sitte og nesten kommandoen Ligg. Kommandoen "Bli" synes jeg er helt uforståelig, og usedvanlig dum. Hvem har funnet på den? Hvoffor skal jeg sitte igjen og Bli når Mutter`n beveger seg vekk? Hallo? Hvor teite kan menneskene bli?

Nå venter Hagearbeid - det høres litt skummelt ut, men Frøya nabohund er ute og hun hjelper meg sikkert. Frøya er verdens snilleste flat-tispe, men ser hun en pinne hun kan løpe etter så glemmer hun meg.

En stor hilsen til Bror Jack - kos deg i nord! I dag er det sol og varmt her sørpå, og søringan var ikke så skremmende som vi trodde.

En Mulg - i alle fall en del av en.......

Hva vi har gjort i helgen?
Vært på Hytta, og lørdag kom Mutterns og Pappas venner Elin og Terje. Jeg har fått kos, klapp og klem. Hytta var et bra sted for små valpegutter.
Fredag og lørdag snødde det som bare den, jeg liker snøen. Når vi gikk tur om kvelden med hodelykt, så vi ferske elgspor rundt hytta, over veien og jeg holdt meg ganske nær hælene til Mutter. Dette turgreiene i all slags vær er egentlig ikke for meg.
Sov ikke så lenge lørdag morgen, og da jeg skjønte Pappa var våken ville jeg ikke slå meg til ro. Han måtte ut på tur, i svære støvler, dynejakke men rett og slett i undertøyet forøvrig. Vi labbet i vei. Etterpå ville jeg være sammen med noen, kastet meg mot soveromsdøra deres og pep og hylte. Til slutt fikk jeg bingo. Opp i senga- og sovnet. Lot som om jeg ikke var der. En vet aldri når disse tobente kommer til vettet igjen.
Til sen frokost kom vennene, mer kos på meg. Vi dro på Matfestival og bilen ble fylt opp av lammestek, og rakfisk og ikke noe jeg kunne tenke meg nei.
Resten av helgen har vært kos og turer, men i dag fant vi noe skikkelig skummelt. Det ble sol, og snø og vi labbet avgårde langs veien. "Hva er det der da?" sa pappa. Jeg skjønte som vanlig ikke stort.
"Ett gevir fra elgen som har labbet rundt her hele helgen", ropte han glad og fornøyd og dro noe store greier opp av snøen. "Fem takkers" sa Muttern. "Se , han har spist av høyballene , lurer på om han likte det". Det var blod på geviret, jeg hoppet unna da jeg luktet det. Lurte meg innpå igjen, men fy så skummelt for en liten hund. Rå lukt, helt ulikt menneskene og hundene jeg har møtt. På bildet er høyballene elgen spiste av rett bak til venstre, og geviret lå i snøen rett foran dem. Klart jeg måtte ha en godbit til trøst.
Det er da rare mennesker jeg bor hos. Bajazz er død og står i en krukke inne på matboden på Hytta, og de drar med seg døde elghorn hjem i stor begeistring. Selv har jeg mer enn nok med å lære meg Sitt og Bli sittende...........

Hva skjerà?

Akkurat nå ligger jeg og snorker under en pult og har det aldeles fortreffelig.

Er med Muttern på jobb i Kongsberg og så skal vi rett på hytta på fjellet. I morgen kommer Elin og Terje og vi skal på Matfestival.

Ikke for at jeg liker rakfisk og pinnekjøtt- men jeg får være med på alt uansett.

Har vært litt hos naboen med Frøya et par dager, det er så herlig. Hun lar meg bite i seg, hoppe på seg og deler til og med pinnen sin med meg innimellom. Hurra for nabodyret!

Jeg liker ikke å gå tur, jeg er en liten pingle sier pappa. Hører jeg noen bjeffer et sted som jeg ikke kan se, har jeg bare lyst til å gå hjem. Er det mørkt, så handler det vel bare om å gjøre fra seg og komme seg inn igjen? Hva skalv vi traske rundt i mørket etter da?

"Jeg lurer på om han ser dårlig", sier pappa. For nå han triller ball til meg så hender det jeg stopper og finner på noe annet på vei til den ballen, og da har jeg glemt hele runde greia fordi jeg kom på noe annet. Jeg er jo like lett å distrahere som en sterkt dement eldre person.

Her er en amerikansk dame på jobben til mamma som klapper i hendene når hun ser meg og blir så glad og "uh" og "ooohhhh" sier hun. Og lar meg hoppe på seg.

Lurer på denne Hytta jeg, der elsket Bajazz å være sier Mutter. Og Bajazz han er med i bilen i en urne. Sier meg ingenting og jeg har ikke luktet ham heller. Bajazz var samme sort som meg og veldig vakker og ble over 11 år. Det hender de gråter litt over ham ennå, selv om de har meg. Det er skjønner ikke jeg, så jeg gjør mitt beste for å holde dem glade og i aktivitet.

Det er Bajazz som er på bildet, men jeg skal bli minst like stor og minst like vakker og skjønn og intelligent og snill .......skal bare hvile meg litt først.

Jeg- en liten tungvekter

Heisan. Pappa og Gard bestemmer seg for at jeg skal veies. Har nå bodd her sørpå i 10 dager og er blitt hva de kaller "veldig stuevarm". Det betyr vel at jeg herjer og ståker og har det helt fortreffelig.

Opp i øverste etasje og så veier Gard seg uten meg, og så med meg. "Over 3 kilo" er det de sier. Det er altså 300 gram om dagen det.

Men så har jeg fått mye lengre bein og er blitt mye større, selv om jeg ennå er knøtteliten.

De er litt lei av meg noen netter da, derfor har Muttern bestemt at jeg skal bare få tre måltider. Så det testet de ut i går. Og hurra- jeg sov helt til klokka 5, da prøvet jeg å tisse på avisen men traff litt på siden. Pappa kom ned, og så sov jeg igjen til disse folka omsider våknet i dag tidlig.

Jeg var nok ekstra sliten i natt for jeg var over hos naboene og Frøya i går kveld. Vi herjet rundt på en stor saccosekk og jeg fikk bite henne og hadde det så artig.

Ble jo sliten da......

I dag skal mamma ha hjemmekontor en stund og så skal jeg få være hos Frøya et par timer til Gard kommer hjem. Gard passet meg hele helgen også. Jeg gleder meg, store hunder er så morro.

Vi må snart lære litt oppdragelse sier Muttern, aner ikke hva det er men har en idè om at jeg neppe kommer til å like det.

Det er snart jul har jeg hørt. Derfor har jeg satt inn et reinsdyr her i dag som jeg slett ikke vet hva er, men som jeg har hørt at jeg kan møte på Hytta- som jeg heller ikke vet hva er. Det er da skikkelig mye rart en liten hund skal oppdage.

Ha en finfin dag- nå er det tur for meg.

Hvorfor kan ikke jeg når du kan?

Jeg synes det er kjipt.
Alle de andre sover oppe, jeg må sove nede! Alene. I gangen.
Joà, senga er fin og ny og med deilig teppe og jeg får med alle lekene mine - men hvorfor kan ikke jeg også sove oppe da? Prøver å si det hver natt jeg, nå har de sluttet å sove ved siden av, fattern bare kommer ned og sier at Stille, vi er her, nå skal du sove.
Utrolig vanskelig å fatte dette for lille meg.
Men ellers blir jeg jo bare mer og mer aktiv, hopper og spretter og drar ned ting og koser meg helt fortreffelig.
Har hatt masse besøk i det siste også og vært på jobb!
Mandag var jeg med mutter på jobb, og da var jeg eksemplarisk -var nemlig helt utslitt etter først å krangle på natta om hvor jeg skal sove, og så krangle i bilen om hvor jeg skal sitte der. Slitsomt at jeg har mitt eget syn på saken, og at disse tobente ikke er enige.
Bestemor Lis, og hennes barnebarn Johanne var innom på kvelden, hyggelig. Naboene ser jeg stadig, masse pene jenter på to føtter som synes jeg er kjempesøt.
Tirsdag ble jeg med pappa på et møte uti Lier, der jeg også fikk leke med to store gordonsetter-damer. Jeg ble litt liten, men er ikke redd for noen.
I dag har jeg bare vært hjemme og ute i hagen med Mette og Muttern og nabohund Frøya en tur. Hun løper etter pinner, jeg har nok med å utforske henne og løv og jord og alt som kan spises eller tygges på.
"Du er helt matvrak du" sier alle til meg. Klart det, jeg løper ut på kjøkkenet når noen holder på der og har ikke ro i valperompen til å sitte stille lenge når matfatet skal serveres til meg nei.
I går beit jeg et stort hull i leppa til fattern også, det var ikke med mening men jeg er hva vi kan kalle "hardhendt kjærlig".
Det er mye jeg vil som jeg får nei til, men muttern mener likevel jeg er kraftig bortskjemt. Ikke forstår jeg det.
Snø var fint om det ikke var så vått......

Obi wan-Kenobi var en kjent terrorist.

Noen dager mener Muttern at jeg er i et slikt humør at jeg kan bruke mitt ordentlige navn, Obi. Når jeg er den lille nusselige valpen som folk sukker over og sier "ååååhhh, såååå nyyyydelig....", da heter jeg Chaos.
Men terroristutgaven av meg heter Obi.
Han henter jeg frem hver kveld når de begynner å bli søvnige her i huset. Da har de lekt masse med meg, gått tur og gitt meg mat. Og så prøver de å gjøre seg superblide og si godnatt, sov godt og ses imorgen.
Å nei du, dette fant jeg ut av fort.
De går opp trappa og Obi i meg kommer frem. Han kaster seg mot barne- stengslet de har satt opp i trappa mot øverste etasjen, skriker, hyler og uler. Helt til pappa gir seg og kommer ned og sover på saccosekken. Akkurat der jeg ville ha ham. Da er jeg Chaos igjen.
Pappa er veldig snill med meg, han skjønner at jeg må ha selskap om natta han. Og at i dag er det så dårlig vær med masse regn at det er for kaldt og trist å gå tur. Derfor har jeg passet på å tisse inne der jeg ikke skal, og jeg har også lagt fra litt brunt i en krok. Tror ikke mamma likte det spesielt godt. Det var henne som fant det da hun kom hjem fra jobb, og pappa dro på sin.
De er blitt skiftarbeidere takket være meg, og ettersom terroriseringen fungerer så godt som den gjør - har jeg ikke tenkt å skifte strategi med det første.
Nå sover jeg med hodet på mammas fot mens hun jobber- for en terrorist har jo også sine myke sider.

Nr. 88 har fått en ny diktator

og det er meg som dikterer alt i dette huset nå. Når vi skal sove, hvor mye, når jeg skal ha mat og når folk skal få hilse på meg.

Dette er jo storartet morro. Igår var jeg så sliten at jeg "snudde døgnet", jeg sov meg gjennom ettermiddagen og kvelden og var da klar for mye hyss på nattetid. Mutter måtte sove på sakkosekk ved siden av min seng, jeg lot dem først alle sove i fred en hel time. Så stakk jeg bortom Mutter og sjekket at hun var der gjennom natta, og at hun ikke fikk sove før jeg sov igjen- og halv åtte i dag tidlig overlot hun meg til Bjørn og Gard.

Så gikk hun og sov i tre timer, mens jeg underholdt de to andre. De ga meg frokos alt for sent, ikke rart jeg var full av sprell.

Nå har jeg gått på skogstur -"bittelille runden" som de kaller den turen. Den går rundt det gamle Sanatoriet som var en gang. Våt på magen og ble rundtørket da vi kom hjem.

Tar en liten blund mens jeg venter på lunsj og mer morro. Har hørt min andre storebror og kjæresten prøvet å hilse på meg i går, men jeg bare sov og sov.......så de kommer senere i dag. Sparer krefter til det jeg.

Inn i salte valperompe..

for en dag!
Troll og Lady , min hundefar og hundemor, ble pakket inn i kennelmammas Ford Fiesta og så dro de. Når de kom hjem, hadde de med min nye storebror Gard og ny pappa Bjørn. Helt fint for meg det, jeg skjønte jo ikke noe av det som foregikk egentlig.
En helt vill dag fulgte. Papirer ble byttet, ting pakket, og jeg ble bare sendt avgårde med disse to nye tobente, Gard og Bjørn. Var i Bodø by, og så tok vi fly, der måtte jeg ligge i en bag under setet. Men det var greit, da var jeg så sliten at jeg sov- med hånden til pappa Bjørn under hodet hele veien sørover.
Kom hjem til ny Mutter og fikk endelig mat. Utsultet. Tror ennå jeg må kjempe med 5 brødre om maten, og oppfører meg som et matvrak. Gikk rundt og lette etter brødrene mine, hvor er de hen? Sukket litt og pep, men de kom ikke frem. Skjønner ikke stort av dette.
Skal jeg være her? De er jo snille nok da, jeg får godbit når jeg tisser ute i hagen og jeg fikk møte naboene og der bor Frøya som også er flatcoated retriever og dame på litt over 3 år. Hun var snill med meg. Det var alle barna og voksne i nabohuset også .Det er mange som bare er greie med meg.
Men til tross for at jeg ikke har så mye å klage på ennå, så sov jeg vel til og fra den første natta, selv om pappa og mutter byttet på å sove ved siden av den nye senga mi. Kan ikke bare være grei heller, det er jo nå jeg er liten og kan unnskylde meg med det da.....

En Jedi-ridder klar for action

Heisan. Mitt offisielle kennelnavn er ikke for pyser. Det er Iseldan`s Obi-wan Kenobi. Han jeg er oppkalt etter er en Jedi Master, for alle som kjenner Star Wars universet. Obi-wan-Kenobi lærte Luke Skywalker om Kraften.

Det er jo litt kult da? Kraften, har jeg den med meg da tro? Skal jeg redde et univers sørpå? Jeg har hørt at de jeg skal til gleder seg, ikke rart det om de tror jeg har Kraften med meg. Nabojentene i nummer 90 kan visst ikke vente på at jeg kommer.

Kennelmamma har sagt at jeg skal fly. Jeg kom plutselig på at jeg sikkert har flyskrekk, angst for høyder og flyvertinner med røde negler. Hjælp gutta- fra imorgen av kan hva som helst skje oss alle.

Hvor er du nå da, Luke Skywalker? Det må være din tur til å redde meg...........

Er vi nordlendinger annerledes .......

Jammen i meg, etter en liten høneblund med hodet på labben, hørte jeg noen nevne at en professor ved Tromsø universitet si at nordlendinger fremstilles som enkle, naive, umoralske og molboaktig.
Jeg er ikke 8 uker ennå og aner ikke hva han prater om, men må nok tenke litt på om jeg er annerledes enn hundene der jeg kommer? Mer naiv liksom?
Men umoralsk høres i alle fall gøy ut- litt sånn biting og slåssing og mat og kos og godbiter.
Går og slåss litt med mine enkle brødre jeg, har hørt jeg snart skal forlate dem. Skjønner ikke helt det der men det går nok opp for meg sakte men sikkert.
Hun kennelmoren sier at jeg er snill, og kanskje er det slik at snille hunder er dumme hunder, og de skjønner ikke så mye og kanskje er det da sånn at jeg er litt naiv sånn han professoren sa?
Kan du bite deg i halen?
Ikke jeg heller.......ennå........
God natt

I disse ventetider.....

Dette er min pappa Troll , eller som det så fint heter Black Sire`s Pontiac Le Mans, så da kan du selv tenke deg hvor vakker jeg skal bli når jeg blir stor. Men nå er jeg bare en bitteliten fjott av en pelsdott på fire små bein, som løper rundt i Bodø og lekeslåss med brødrene mine. Vi er 6 gutter i kullet mitt, og mamma har sagt at jeg skal reise til "søringan" - hva det betyr aner ikke jeg.

Her er pappa`n min da......

Nå er jeg veldig spent, i morgen skal jeg få vaksine hos veterinæren sammen med alle de andre gutta i Star Wars-kullet. Kanskje det gjør vondt? Hva vet vel lille jeg? Her skal jeg sendes ut i verden til en familie jeg ikke kjenner og bli borte fra brødrene mine? Tenk om de kommer til folk som snakker nordlandsk og jeg må ta til takke med søringer som ikke kan snakke ordentlig engang? Eller kanskje de kan det?

Ja , det er mye å lure på for et bittelite hode.

Jeg klør i tenna..........og logger av.

Høres i morgen