torsdag 26. november 2009

Hva skjerà...

En liten sort, vilter, herlig fyr fyker rundt i større og større fart.Det er meg jeg snakker om ja.
Siden lørdag har jeg altså vært overalt, synes jeg selv. Storebror Thomas har tatt meg med når han har fikset buldre-vegg, jeg lå i bilen og storkoste meg på nye puta i nye buret, mens han ordnet opp.
Så var vi i Oslo, kom hjem sent på kvelden. Muttern fikk to lange arbeidsdager, for Gard og pappa var på fotballtur ennå de da.
Har måttet gjøre mye hagearbeid også, helt utrolig hvor mye løv og tull de har i hagen sin disse folka som bor her.
Og i går øste regnet ned, da kom Lis og hennes barnebarn Linnea og tok meg en tur. Nye mennesker, alle er søte. I går kveld var jeg med ned til Elin og Terje og da Mathilde skulle ta meg ut en tur- la jeg fra meg en stor haug på terrassen deres. Ikke min feil at jeg ble luftet på en terrasse. Kunne gjort det på veien ned dit? Tja...det er mulig det, men jeg måtte ikke da.
I dag har jeg vært på kjempelang tur med Thomas og Josie i skogen, i sol. Thomas er redd for at jeg skal bli skadet for livstid, så han tar meg opp hver gang det kommer en hund han. Godt det, for jeg er litt pinglete. Bjeffer noen til meg er det halen rett mellom bena og å rygge unna i full fart!
Nå skal jeg legge meg og sove og hvile, slik at jeg opparbeider litt energi til Mutterns evindelige treningsprogram.
Sitt, Bli og Ligg, og Kom. Kan jeg alt? Bare delvis sier hun strenge Muttern.
Jeg begynner å bli litt mer "ertete", noen ganger ute i hagen kommer jeg helt bort, setter meg ned og får godbiten - og så stikker jeg av i full fart før noen får båret meg med inn. Det er kjempekult. Spesielt om morgenen når Muttern står der med hvite, nakne legger og småfryser og vil inn igjen. Hun prøver å holde på den der blide, søte stemmen helt til 3.gangen. Da hører jeg det sniker seg inn en litt mer sånn sinna , oppgitt undertone og før jeg vet ordet av det har hun slengt ut en arm og fått tak på meg.
Snork, går inn i Drømmeland og leter etter gode minner.......

1 kommentar:

  1. Synes du er heldig som møter hunder som gir deg oppmerksomhet. Alle jeg møter bare springer sin vei:( Så her oppe er det jeg som er en tøffing, ufrivillig da. Skulle ønske de finnmark hundene ikke var så pysete.

    SvarSlett