En jokkende tyrannusaurus i skogen

Makan....
Altså - Muttern og faderen i huset dro bort torsdag. Bare bror Gard og jeg igjen hjemme, men det skulle ikke vare- for det kom da venner av han da. Koselig det. Jeg fikk lang tur til Svarttjern torsdag etter skolen, og fikk svømme og savnet ikke Mutter eller andre et sekund engang.
Men lørdag så skulle Brutter til Ål og spille kamp, og jeg skulle bli med Frøya og hennes firfotinger på telttur sammen med alle naboene.
Frøya og jeg jogget med faren hennes fra oss til Eiksetra -det er sånn halvannen times joggetur, for han faren er sprek da. Kjempegøy - jeg ledet an og fløy avgårde.
Så kom det flere biler og folk , og en liten puddel, en cocker spaniel og en blandingshund som var like stor som meg. Og han- han var helt gæer`n han. Jeg er jo bare et år, så han tok meg først. Han hoppet opp og jokket i vei som en gal, og jeg bare satte meg ned. Men etter 100 ganger, så er det jo ikke kult mer. Og når de jaget han vekk fra meg- så gjorde han det samme med Frøya.
En ting er å være ekkel med meg som er ung, men Frøya er jo ei dame!
Jeg må vel bare innrømme at jeg ble glad da nabo-Mette sa at "Nå kjører jeg deg hjem til Gard jeg, du får det roligere der".
Kan hende de var litt lei av meg firfotingene også da- for jeg ser jo ikke forskjell på en teltbardun eller leirbål eller alt de her holdt på med. De fire labbene mine er litt ukontrollerte på en måte og jeg røsket nesten ned et telt og en lavvo.
Skal si det var deilig å komme hjem til Brutter igjen, han ble rundsleiket og jeg prøvde å si fra at telttur er bra, men hjemme er best.

Javel da masa!

Er det meg du maser på?

Muttern kommer seint fra jobben, sånn litt stressa med masse bæreposer og dermed- er døra ut åpen. "Du kommet hit, " sier Mutter. Hvem? Jeg? Jeg er jo blitt døv, det skjedde da jeg gikk over dørstokken. En helt automatisk refleks.

"Kom da Chaos", med litt mer sånn oppgitt stemme, oppi alt rotet med poser og matvarer og aviser og veske og slikt.

Men jeg? Jeg har tenkt meg på besøk til hun søte nabodama på fire poter som bor to hus bortenfor. Og veien dit er gjennom hagen til nabo-Frøya, og så gjennom en grind. Noen ganger er damen ute, eller så er hun inne- og da kommer jeg tilbake til Mutter når hun bare har vett på seg til å riste på godteboksen. Etter å ha snust og tisset litt så klart. Ting tar tid, og det er som om Mutter ikke har den tiden på denne tiden av døgnet.

Til slutt roper hun høyt- og ergerlig - med sinnastemmen mens godteboksen blir filleristet så det høres over hele nabolaget":"Kooooooooooommmm da Chaaaaaoosss....." Da kommer jeg, om ikke nabodama var ute. Og så setter jeg rompa på plenen, skakker på hodet og bare ser på henne. "Ja, kom hit da". Tja- hvorfor det? Da må jeg jo inn- det vet jeg godt. Og noen ganger passer det ikke meg å gå inn igjen. Litt avhengig av humøret rister Mutter på hodet og begynner å le av meg, eller så legger hun inn 7-milssteg og er ved siden av meg før jeg får tenkt ordet godteri eller fanteri. Og så blir jeg dratt inn i huset.

Det er sånne små greier Mutter og jeg har gående dette- og egentlig handler det om hvem som er mest Sjef. Tror det er viktig for Mutter å være mer sjef enn meg. Mennesker er rarere enn dyr.

Jeg- nå litt over ÅRET

Jeg er verdens kuleste- og har nå blitt ett år! Hurra for meg og alle mine søsken.

Lørdag hadde jeg bursdag, på hytta. Jeg fikk ferskt brød med leverpostei -men det var ikke fordi jeg hadde bursdag, men fordi at fatter og brutter hadde glemt hundemat. OK for meg.

De har boret etter vann på hytta, et hull langt nedi bakken - og så ligger det sånn fint , grått støv i tjukke dynger. Så herlig å rulle seg inn i. Til slutt ble jeg stengt inne, og da sto jeg og hylte og ulte helt til de ikke orket mer de to hannkjønn i familien.

Ned i elva bar det- for å vaske vekk støvet før vi dro hjem til Mutter.

Jeg synes jeg burde fått litt sjokolade på bursdagen, men brutter har lest at det kan jeg dø av- i en dum bok et sted. Så neida. No chokolate for me.........

I går gikk jeg kveldstur fra Landfalltjern og hjem med Fatter. Badet, og traff masse hunder jeg busa med. Til slutt en Boxer som var like gammel som meg- men han knurret og bjeffet og tøffet seg. Jeg bare lot som om han var en festlig fyr jeg, og det endte med at jeg lå oppå han og rundslikket han. Make love- not war.......

Akkurat ja og espadrillos

Altså- straks min bursdag. Hallo tobente- dere husker den? Jeg forventer gaver, lange turer og masse kos. Antar ingen skal sitte med nesa ned i en PC den dagen, men bare ta seg av meg.

Muttern har vært litt sur i det siste. Joda, hun har det. Hun mente nemlig at nå var jeg stor og smart nok til å skjønne at hennes sko spiser ingen andre på (jeg antar jo hun gnafser litt på dem selv). Men her en dag var bruttern hjemom, tok meg ut i hagen og lekte med pinner, og så dro han igjen gitt. Da ble jeg litt ergerlig. Hadde ikke lyst til å være alene. Altså -jeg hadde fått morgentur før om dagen og gått på tur med Ben og Shakira. Men var full av ting som kriblet likevel.

I trappa sto det noen lyse sko, med litt sånn hamp og stoff og noe snøring. Den var ikke noe vanskelig å bite i stykker. Og jeg lot jo den andre være igjen til Muttern da. Virket ikke som om det hjalp - da hun kom hjem sent fra jobben ble jeg halt bort til skoa, fikk streng beskjed om å sitte. Skoa (den jeg hadde tygd på altså) ble holdt opp foran nesen min og så kom det et megastrengt "FYYYYYYYY!" med gravrøst. Flere ganger sa hun det. Stygge gutten sa hun også.

Jeg så skikkelig lei meg ut, tittet nedover nesen og lot øra henge. Noe har jeg jo skjønt, og det er at det er smart å se lei seg ut når den gravrøsten kommer. Selv om jeg ikke skjønner hvorfor Muttern skal få gnafse på skoa sine bare selv? For jeg har jo ikke sko. Jeg har bare poter.

A Jedi returns...med kantareller i blikket

Heisan- dette er jammen meg! Muttern har vært en latsabb i lang tid, men nå har hun funnet ut at jeg hadde noen fans, så da har hun lovet å ta seg litt sammen. Jaggu på tide.

På bildet er jeg blitt 9 måneder vakker, og er på Kantarellkurs. Det var varmt, jeg måtte ligge mye for meg selv- og kvitterte med ul, klynk og litt boff. Men hun Mutter ga seg ikke - og kurset var så hardt at dag to var jeg ganske stille. Hverken Muttern eller jeg hadde store forhåpninger til meg, hun holdt på med sånne unnskyldninger som at: Han er så ung og umoden...blablabla. Men jeg stoppet munnen på henne jeg, var en av de beste på kurset og fant kantarellene de gjemte.

Selvsagt fikk ikke en travel Mutter øvet så mye med meg etterpå - men vi har i fellesskap funnet kantarell på Spiralen nå i helgene. Jeg leter og leter, og får masse godis.

Nå er jeg straks ett år, da øker forventningen til innsats og oppførsel. Brutter er blitt 16 han, og eier den eneste senga jeg får legge meg i. Brutter er verdens beste, han har tatt ansvaret for meg alle ukene han hadde ferie i sommer. Men så blir han rundsleiket som takk også da- så ofte jeg kan få det til.

Jeg er sånn passe veloppdragen, det er alltid lurt å ha de tobeinte litt på tå hev - så de ikke skal tro at de ikke må passe litt på. Deltar i alt fra å luke i bed til å henge opp tøy, bader med disse menneskene mine og elsker sommeren når de er masse sammen med meg.

Nå er det hverdag igjen og striskjorte (menneskeuttrykk - har filla peiling på hva det betyr) som innebærer at Ben og Chakira henter meg til tur 3 dager i uka. De har også gått på kantarellkurs! Så alle i Hamborgstrømåsen- se opp for 12 travle poter på jakt etter gult gull.......

Har det skjedd noe, eller er det bare våren?

Lenge siden jeg skrev noe, Muttern har vært travel og ikke ville hjelpe til. Så da så.

Jeg har det ganske travelt selv også. Basker og herjer nesten hver dag med Frøya nabohund, som nå er mindre enn meg. Det er kult, det gir meg overtaket. Ofte tar jeg og stjeler pinnene hennes, det er kanskje ikke så pent gjort- men jeg er da bare en hund.

Mutter tør ikke veie meg mere hun nå, hun er redd jeg er borti 30 kilo og hun har begynt å kalle meg MonsterChaos.

Snill som dagen er lang, men jeg har lurt på om jeg brygger på en liten tenåringsperiode. Jeg som alltid har vært flink til å komme når de ropte, jeg tar en sjekk på hva som skjer rundt - før jeg eventuelt kommer til de tobente. Er det greit? Nei.

Sist helg var vi på hytta, og jeg som er et ekte matvrak- spiste noe de tobente ikke så og hadde magesjau hele helgen. Pappa måtte ut på natta med meg flere ganger. Men jeg sa fra ,og det skjedde ikke noe galt. Vi brukte en hel rull hundeposer for å få ryddet opp.

Det oppdragelseskurset det rakk vi ikke å gå på så mange ganger vi........det kommer nok til å straffe seg i fremtiden.

Ellers går jeg på ski- og da går jeg løs og vakkert på plass ved siden av den tregeste i familien, som er Muttern. Ingen som har lært meg det, det har jeg funnet på helt selv. Og noen ganger stiller jeg meg opp der jeg ikke skal- og så går det galt for de tobente. I påsken skal vi gå masse sier Mutter, Greit for meg.

Masse snø men det kommer en vår- snart!

Grønne neonbobler og overkjørsel

Joa, vi har vært på hytta Mutter`n og pappa og jeg. Fredag kveld, bare kos og så hadde de glemt leker til meg. Prøvet å gjøre dem oppmerksom på dette ved å ta fatt på gulvtepper og andre tilgjengelige tilstander. Fikk jeg lov? Neida.
Men lørdag morgen våknet vi tidlig, og jeg hadde rødt, betent øye. Og de tobente hadde glemt den medisinen de pleier å ha med. Det ble vasking med kokt vann og masse telefoner, og vi skulle møte veterinæren i Rødberg kl.14.
Da rakk vi OL-åpningen på TV og frokost og skitur først. Sånn skitur er rare greier. Jeg synes det var moro, men jeg var stadig i veien forsto jeg. Og så går det sakte, og så går det kjempefort på disse skia -og jeg rekker jo knapt å ta en tur ut i terrenget og sjekke dyrespor.
Vi møtte en irsk settervalp som var like gammel som meg, men det skulle ingen tro. Han var helt hormonell og prøvet å ri på meg hele tiden, og det der er jeg blitt for gammel for. Jeg bare satt der jeg. Jaja, du får bare holde på- tenkte jeg. Til slutt ble jeg litt lei, så da dytta jeg han utfor en bakke og la meg oppå. Den satt tenker jeg.
Så var det ned til veteriæren. Hun tok på kontrast på øyet, og alt ble grønt. Og så skylte hun, og etterpå så nøs jeg grønne bobler, som var helt neonfarget når de tobente tørket av meg da. Så helt ille ut, godt ikke bror Gard så meg sier jeg bare. Så fikk vi medisinen og kjørte hjem.
De tobente blir veldig snille når jeg ikke er bra da - det vanker ekstra kos og ekstra godbiter. Og på Rødberg kjøpte de nye leker til meg også- det var stas.
I dag tidlig var det OL og frokost og jammen skulle vi på ski igjen gitt. Og det var bare slakt oppover først, og så bare liksom nedover for dem hjem. Jeg var akkurat på vei etter pappa da vi møtte to folk, og så tenkte jeg at skulle jeg kanskje vente på Mutter likevel? Så da sto jeg på tvers av løypa da- og lurte på alt mulig, og der kom Mutter i grei fart og sa OJ- og forsvant på hodet ut i snøen til venstre. Tok en stund før hun fikk samlet armer og bein, men jeg var like fin og rundslikket henne i ansiktet og på solbrillene så hun skulle ha det litt kjekt selv om hun lå der. Jeg ble jo påkjørt av henne altså, men det kjente jeg ikke noe til.
Det er Morsdag i dag, og jeg har da i alle fall sørget for å forlenge livet til Mutter. Hun ler når hun detter på ski, for det er så løs snø at hun kommer nesten ikke opp igjen...forstå det den som kan, dette er ikke logisk for oss firbente..

Oppdragelse......puhhhhhhhh

Jada, det er jo sikkert kjempeflott lissom. Jeg og 20 andre valper som må gå på kurs på en parkeringsplass, og ikke får hilse på hverandre....Er DET litt bortkastet eller?
Heisan, plystring, kurr-kurr fra Mutter`n og jeg vet ikke hva- og så kommer den da.Godbiten. "For se her da Chaos og så går vi bakover og har litt nærkontakt du og mutter og så går vi rundt og så sitter du ved foten.." og da kommer den endelig da, godbiten.
Og instruktørene de mener at mutter og alle de andre tobente er altfor lite glade og hylende i stemmene sine- " det må sprute glede og engasjement " sier de. Mutter har en arbeidsdag bak seg hun, og idag tror jeg hun prøvet å gjemme seg og meg litt bak en bil. "Jeg blir litt sliten av å være så blid og oppmuntrende , " hvisket hun til meg."Kan du bare gjøre øvelsene sånn med en gang er du snill gutt?" Skjønte som vanlig ikke no`jeg , men ga henne en slikk, hun hørtes litt sånn "vi vinner aldri " ut, om du forstår hva jeg mener. Og ikke hadde hun kjøttbolllebiter som godis sånn som instruktørene hadde heller....klart hun ikke kan vinne da da.
Og dette har de tobente betalt for da. Og snøen snødde tett i tett, og jaggu meg hadde Mutter`n funnet på at vi skulle gå hjem etter kurset. Langt eller? Jepp- en 5-6 kilometer. Godt at pappa plukket oss opp halvveis. Da hadde jeg nektet å gå mer i bånd for lenge siden. Da setter jeg meg på ridderrompa, og sitter og sitter- en godbit får meg 5 meter frem og så ned på rompa igjen. Men løs og fri- det er deilig. Da kunne vi gå videre, og snødde gjorde det.
Heldigvis kom pappa da vi var halvveis.
Kjempesliten meg.
Men det var bare til vi kom hjem for da var Frøya og bror Gard og de andre naboungene ute og baste og surra i snøen- så da ble jeg med dem da. Men fra jeg kom inn har jeg bare sovet og spist, og det er helt greit for meg i dag at det snart er natta tror jeg. Fikk godis av en liten hundedame i dag også.......men se det, er en annen story.........

Har noe skjedd siden sist?

Long time........
Mutter`n har hatt det litt travelt og selv kan jeg ikke skrive. Jeg kan bare mye annet.
Dachsedamen heter Anne Britt, hun er så grei og tar meg med på tur 3 formiddager i uken. Jeg plager lille dachsen hennes, og den andre (Ben) brakk beinet rett etter at jeg ble kjent med han. Stakkars på han!
Så har vi begynt på valpekurs da. Skikkelig kjipt. "Ikke lov å hilse på de andre hundene", roper noen instruktører. Vi må bare øve og øve på ting, og jeg har så lyst til å hilse på disse andre. Noen ganger gidder jeg ikke å høre på de tobente- men står og strekker i båndet og prøver å se om jeg kunne fått snuta borti en annen firfoting.
Mutter`n blir litt hektisk av det, det er vel en konkurranse om hvem som har flinkest valp- og den konkurransen vinner ikke vi om dagen. Men jeg er jo ganske dyktig sånn til vanlig, og heldigvis at jeg har Frøya nabo å herje med ellers ville jeg blitt kjempefrustrert.
Igår gikk vi tur ved elven- sosial trening - og jeg møtte Oskar fra Hokksund. Samme type som meg, bare 3 måneder. Han var like vill som jeg var da jeg var bare 3 måneder, så jeg bare lot ham holde på jeg.
Over 5 måneder og ca.23-24 kilo.....jeg har blitt satt på et mer saktevoksende för nå, men det skulle vel ingen tro. Jeg oppfører meg som et sinnssykt matvrak med Bulimi - men uten lysten til å kaste opp etterpå......

På torsdagen

Muttern vil jo ikke at jeg skal være så mye alene, så nå har det stått annonse i avisa her i Drammen. "Hundeglad" sto det. Og vil du gå tur med vår valp?
Tenk så ringer ei dame som bor rett i nærheten, og som har to dachser, og som gjerne vil ta med meg på tur da. Hun og dachse-damene hennes kommer innom på torsdag kveld.
Nå er jeg ganske spent da! Tror du jeg skal herje med de dachsene eller? Oh yeah!
I morgen skal pappa ha frokostmøte her, så da blir jeg ikke så lenge alene.
"Du er en kostbar men god hund du, " sier Muttern. Klart jeg er -håper dachsedamene liker meg på torsdag så jeg får være med dem på tur da.
Jeg har jo klippet klørne og kanskje jeg skal børste meg også på torsdagen, kan godt dele en godis med dem også om det er det som skal til.
Torsdag altså- en slags eksamen for lille meg........

Home alone

Du leste rett ja, lille meg er hjemme alene fra bror Gard går på skolen til han kommer hjem igjen. Noen ganger oppi 7 timer- er jeg flink eller? Forrige uke var oljefyren her i huset litt ustadig, så da kom det innom en reparatør og han var jo grei og sa hei. Men han spiste nistepakken sin alene, jeg fikk ikke noe av den.
Ikke gjør jeg noe gæern`t heller når jeg er her alene. "Ett lite unikum" sier Muttern. "Du er ikke så intelligent, men det gjør ikke noe for litt dumme hunder er mye snillere og mye enklere å oppdra". Her i huset er det altså en dyd å være dum, om du er meg.
I går måtte jeg klippe negler, vi klarte det uten noen blødninger og jeg lå ganske stille.
Har vært ute masse i helgen og herjet rundt i hagene våre sammen med Frøya. Det er så morro, og Muttern mener at da lærer jeg å holde meg rundt huset og ikke gå noe sted. Det skal hun ikke være så sikker på.
De tobente vil ikke at jeg skal være så mye alene, så i dag skal Muttern lage annonse i avisen og se om pensjonist eller en annen kan lufte meg litt på dagen. Da kan de voksne her i huset jobbe uten så dårlig samvittighet. Jeg synes vel det er fint de har litt dårlig samvittighet, da er de nemlig så snille når de kommer hjem.
Ut og gå - hurra for søndag!

This Christmas has ended....

og dette de kaller juletreet har dødd, han står med avhogne grener ute på trappa og ser veldig sliten ut.
Jeg er nå helt utslitt etter at disse tobente har gjort så mye rart denne kalde første uken i det nye året.
Mutter var på sykehuset mandag, og så var hun hjemme hos meg de to neste dagene- men ikke noe morsom må du tro. "Nei, jeg kan ikke løfte deg og ikke gå tur og ikke ditt og datt..." Skikkelig ukul var hun.
Når jeg tenkte tingene skulle bli litt morsommere- da skulle jula dø ut hjemme hos oss. De dro ned pynt og ut med juletreet og det var nåler fra treet over alt. "Nei, ikke nå Chaos, vi må rydde opp," sa de tobente.
Så kom han jeg er skikkelig redd for. Han er liten og gul med lang svart ledning og heter herr Støvsuger. Han bråker og jeg blir helt pingle når han kommer. Gjemmer meg bak en av de andre tobente og plutselig var Muttern liksom i form hun og kjørte rundt med herr Støvsuger i lang tid.
Tror kanskje det er fint at det er blitt januar jeg, så vi kan få litt fredelig forhold i heimen.
I går skulle snille Lis komme og lufte meg midt på dagen, men de tobente hadde glemt å legge ut nøkkel. Jeg gråt og bar meg på innsiden av døren og Lis var frustrert på utsiden. Til hevn spiste og tygget jeg opp alle pappas supporterblader fra Manchester United.
Men jeg gjorde ikke fra meg inne, og jeg rev ikke ned jakker eller spiste opp sko.
Lenge leve meg og januar!

Nye tenner!! Hurra

Glemte å fortelle at jeg har fått masse nye tenner i overmunnen, og de gamle ramler ut i hurtig tempo.
Og så har jeg nesten skjønt dette med å slikke folk og ikke bite dem -nesten altså.
Hurra for meg, jeg får DEN perleraden og blir ennå vakrere og ikke minst farligere.
Grr.........

En Jedi-ridder går inn i et nytt tiår

Heisan- og godt nytt år!
Her er jeg på hytta, pyntet med sløyfe for å feire denne Julen og Nyttåret og alt disse tobente nå driver og feirer, og det er visst ganske så mye.

Nå har jeg vært på Hytta igjen med Frøya og alle hennes tobente. Først var bror Gard forkjølet, så ble pappa, men denne Nyttårsaften dro vi til snø og fjell igjen med naboene.

De tobente koste seg med et spill som heter Alias, og hadde pakkelek -og jeg fikk et skjerf som pappa lånte- på det står det: Here comes trouble. Ikke vet jeg hvorfor de lo av det.

Frøya og jeg herjet ute og inne, til vi sendte opp raketter. Jeg prøvde å ikke være redd, men jeg var litt da. De koste og skrøt av meg masse, og jeg prøvde hardt å synes dette med smell og slikt var morro, men det var det ikke. Jeg liker ikke ukjente lyder, og ikke store hunder som bjeffer i mørket et sted og som jeg ikke kan se.

De to neste dagene fortsatte vi med turer og lek og kos, og i går kveld prøvde jeg å hjelpe Mutter å gjøre rein denne Hytta. Da blir hun sur. "Kan noen ta denne lille terroristen så jeg kan få vasket uten 16 kilo valp på skurefilla,"brøler hun da. Kan jeg noe for at jeg så gjerne hjelper til da? Den skurefilla er jo dritkul der den fyker rundt og rundt og innunder ting.

Noen ganger minner Mutter meg om at jeg tross alt er en Jedi-ridder, men jeg syns det er sabla vanskelig å forstå. Et nytt tiår sier meg heller ingenting, men jeg håper jo at alle hundevenner og tobente får det moro i dette nye tiåret.
Kos deg - here comes trouble............