søndag 29. november 2009

12 uker- 12 kilo dynamitt

Dynamitt-Harry bor ikke her, men Chaos. Nylig veid inn, da Muttern synes jeg begynner å bli tung å bære opp og ned trapper.
12 kilo blank! Var 4,9 kilo da jeg kom for 4 uker siden- resten kan du regne deg til selv kanskje?
Men det er ikke fett og valker vi snakker om, det er dynamittmuskler og hjernen som veier tungt.
I dag har jeg også vært i skauen og hilst på masse store hunder. Han Bosse prøvet å ri på meg, det likte jeg dårlig. Og før det hadde han prøvd å tisse på meg også. Det er mange rare dyr i skogen nemlig.
Alle er snille og lar meg hilse, en diger husky er bare kjempegrei med meg. Damene freser litt da, for de synes jeg er innpåsliten- og det er jeg sier Muttern. Er ikke så veldig forsiktig jeg, hopper glad bort og opp og så skjer det som skjer da.
Dynamittgubben meg går og legger seg........

lørdag 28. november 2009

Kan en Jedi-ridder flørte?

"Nei" , sier Muttern.
Det sier hun jo nesten hele tiden og når hun ikke sier nei eller lager valpelyder, så skryter hun tror jeg. Av Meg.
I dag har pappa og Muttern og jeg gått en ganske lang tur, jeg sov godt etterpå. Møtte mange hunder og mennesker! Dette med å da få lov å hilse og så ikke skulle løpe med disse morsomme hundene videre, men komme til mine mennesker- det er skikkelig hard jobbing. Muttern står og vifter med godteposen og bare en eneste gang måtte de hente meg for da var jeg på vei hjem til noen andre med en annen søt hund.
Til slutt på turen møtte vi en bitteliten damehund- hun var mindre enn meg. Her kan det flørtes litt tenkte jeg for meg selv. Men maken til dritsur hundedame da du. Tror ikke hun skjønte at her kommer en Jedi-ridder full av selvtillit og struttende av purunge hormoner og selvtillit.
Glefs- sa det. Jeg stakk halen mellom beina og satte meg ned på valperompa i ren forskrekkelse jeg. Hva var dette da? Her har jeg før på turen hilst på en diger huskygutt, en svær fårehund gutt og en glad hund til- og så møter jeg den sure bitchen?
Nei -mannfolk er nok tingen.
Og jeg er skal øve meg mer på å flørte med Frøya nabodame jeg, hun er mye snillere enn hun Thea vi møtte i skogen.
OK, Frøya stjeler grisehaler som jeg ikke har rukket å spise opp, men det er fordi atte jeg bruker 5-6 dager på dem og hun knasker dem i seg i løpet av noen minutter.
"Vi må dele vet du ", sier Muttern.
Tror jeg skal øve meg litt på flørtingens kunst foran speilet på rommet til pappa og Mutter, neste gang jeg møter Thea i skogen skal hun nok bli overrasket.....
"Hallo Schnuppa", skal jeg si, "Har du lyst på en godis så kan jeg tigge en hos Mutter til deg?" Gjør ikke det susen så blir det bare mannfolk heretter for meg.

torsdag 26. november 2009

Hva skjerà...

En liten sort, vilter, herlig fyr fyker rundt i større og større fart.Det er meg jeg snakker om ja.
Siden lørdag har jeg altså vært overalt, synes jeg selv. Storebror Thomas har tatt meg med når han har fikset buldre-vegg, jeg lå i bilen og storkoste meg på nye puta i nye buret, mens han ordnet opp.
Så var vi i Oslo, kom hjem sent på kvelden. Muttern fikk to lange arbeidsdager, for Gard og pappa var på fotballtur ennå de da.
Har måttet gjøre mye hagearbeid også, helt utrolig hvor mye løv og tull de har i hagen sin disse folka som bor her.
Og i går øste regnet ned, da kom Lis og hennes barnebarn Linnea og tok meg en tur. Nye mennesker, alle er søte. I går kveld var jeg med ned til Elin og Terje og da Mathilde skulle ta meg ut en tur- la jeg fra meg en stor haug på terrassen deres. Ikke min feil at jeg ble luftet på en terrasse. Kunne gjort det på veien ned dit? Tja...det er mulig det, men jeg måtte ikke da.
I dag har jeg vært på kjempelang tur med Thomas og Josie i skogen, i sol. Thomas er redd for at jeg skal bli skadet for livstid, så han tar meg opp hver gang det kommer en hund han. Godt det, for jeg er litt pinglete. Bjeffer noen til meg er det halen rett mellom bena og å rygge unna i full fart!
Nå skal jeg legge meg og sove og hvile, slik at jeg opparbeider litt energi til Mutterns evindelige treningsprogram.
Sitt, Bli og Ligg, og Kom. Kan jeg alt? Bare delvis sier hun strenge Muttern.
Jeg begynner å bli litt mer "ertete", noen ganger ute i hagen kommer jeg helt bort, setter meg ned og får godbiten - og så stikker jeg av i full fart før noen får båret meg med inn. Det er kjempekult. Spesielt om morgenen når Muttern står der med hvite, nakne legger og småfryser og vil inn igjen. Hun prøver å holde på den der blide, søte stemmen helt til 3.gangen. Da hører jeg det sniker seg inn en litt mer sånn sinna , oppgitt undertone og før jeg vet ordet av det har hun slengt ut en arm og fått tak på meg.
Snork, går inn i Drømmeland og leter etter gode minner.......

lørdag 21. november 2009

Glemte jeg å skryte...

Jeg har nå sovet 3 fulle netter i strekk uten å vekke menneskene. Og jeg holder meg hele natta og til en av disse søvnige voksne har båret meg ut.
Alt dette skjedde da Muttern la om antall måltider fra 4 til 3, det siste får jeg i ca.21-tiden om kvelden. En stor, deilig porsjon.
Og det er nok hele 4 dager siden jeg glemte meg og tisset inne! Hurra for meg!

Dette er helt koko -opplysninger for de som ikke har eller har hatt valp, men alle som har det vet sikkert akkurat hvor stor happening dette er!

Så var det alt dette løvet ja....kommer nå jeg Mutter. Skal bare prøve å spise opp et stuebord først

Er det mulig da?


Ukene våre er travle, og jeg er med hit og dit. Har fått nytt bur i bilen til Mutter`n, og der sover jeg og har det storkoselig.

Får lang tur, og så en tyggeting kanskje som jeg kan spise - Matvrak, sier Gard - og så sover jeg. Da løper Muttern i møter, og så kommer hun ut og vekker meg og så går vi lang tur. Og noen ganger får jeg bli med inn og hilse på masse kjekke folk.

Nå er jeg blitt dobbelt så stor som jeg var da jeg kom! Joà, det går an. Likevel er jeg slank og smekker, vilter og yr.

Her er jeg utenfor Hytta -det kan bli mitt yndlingssted også tror jeg.
Har jeg gjort litt gale ting eller er jeg bare munter, snill og blid og aktiv? Jeg har jo prøvd å tygge i stykker alt fra pc-ledningene til Mutter`ns dyre håndveske, og skoene løper jeg avgårde med så hurtig jeg kan. Øreflipper elsker jeg, og noen øredobber har jeg klart å rive av. Mutter`n har klor på nesa, Gard bror har over øyet og Pappa har både her og der.
I helgen er den andre storebroren min hjemme, Thomas, så nå blir det leven. Pappa og Gard er reist på fotballtur til England, vi sto opp klokka 6 i dag tidlig og kjørte dem.
Mutter`n har begynt trening med meg- jeg kan sitte og nesten kommandoen Ligg. Kommandoen "Bli" synes jeg er helt uforståelig, og usedvanlig dum. Hvem har funnet på den? Hvoffor skal jeg sitte igjen og Bli når Mutter`n beveger seg vekk? Hallo? Hvor teite kan menneskene bli?
Nå venter Hagearbeid - det høres litt skummelt ut, men Frøya nabohund er ute og hun hjelper meg sikkert. Frøya er verdens snilleste flat-tispe, men ser hun en pinne hun kan løpe etter så glemmer hun meg.
En stor hilsen til Bror Jack - kos deg i nord! I dag er det sol og varmt her sørpå, og søringan var ikke så skremmende som vi trodde.

søndag 15. november 2009

En Mulg - i alle fall en del av en.......


Hva vi har gjort i helgen?
Vært på Hytta, og lørdag kom Mutterns og Pappas venner Elin og Terje. Jeg har fått kos, klapp og klem. Hytta var et bra sted for små valpegutter.
Fredag og lørdag snødde det som bare den, jeg liker snøen. Når vi gikk tur om kvelden med hodelykt, så vi ferske elgspor rundt hytta, over veien og jeg holdt meg ganske nær hælene til Mutter. Dette turgreiene i all slags vær er egentlig ikke for meg.
Sov ikke så lenge lørdag morgen, og da jeg skjønte Pappa var våken ville jeg ikke slå meg til ro. Han måtte ut på tur, i svære støvler, dynejakke men rett og slett i undertøyet forøvrig. Vi labbet i vei. Etterpå ville jeg være sammen med noen, kastet meg mot soveromsdøra deres og pep og hylte. Til slutt fikk jeg bingo. Opp i senga- og sovnet. Lot som om jeg ikke var der. En vet aldri når disse tobente kommer til vettet igjen.
Til sen frokost kom vennene, mer kos på meg. Vi dro på Matfestival og bilen ble fylt opp av lammestek, og rakfisk og ikke noe jeg kunne tenke meg nei.
Resten av helgen har vært kos og turer, men i dag fant vi noe skikkelig skummelt. Det ble sol, og snø og vi labbet avgårde langs veien. "Hva er det der da?" sa pappa. Jeg skjønte som vanlig ikke stort.
"Ett gevir fra elgen som har labbet rundt her hele helgen", ropte han glad og fornøyd og dro noe store greier opp av snøen. "Fem takkers" sa Muttern. "Se , han har spist av høyballene , lurer på om han likte det". Det var blod på geviret, jeg hoppet unna da jeg luktet det. Lurte meg innpå igjen, men fy så skummelt for en liten hund. Rå lukt, helt ulikt menneskene og hundene jeg har møtt. På bildet er høyballene elgen spiste av rett bak til venstre, og geviret lå i snøen rett foran dem. Klart jeg måtte ha en godbit til trøst.
Det er da rare mennesker jeg bor hos. Bajazz er død og står i en krukke inne på matboden på Hytta, og de drar med seg døde elghorn hjem i stor begeistring. Selv har jeg mer enn nok med å lære meg Sitt og Bli sittende...........

fredag 13. november 2009

Hva skjerà?


Akkurat nå ligger jeg og snorker under en pult og har det aldeles fortreffelig.

Er med Muttern på jobb i Kongsberg og så skal vi rett på hytta på fjellet. I morgen kommer Elin og Terje og vi skal på Matfestival.

Ikke for at jeg liker rakfisk og pinnekjøtt- men jeg får være med på alt uansett.

Har vært litt hos naboen med Frøya et par dager, det er så herlig. Hun lar meg bite i seg, hoppe på seg og deler til og med pinnen sin med meg innimellom. Hurra for nabodyret!

Jeg liker ikke å gå tur, jeg er en liten pingle sier pappa. Hører jeg noen bjeffer et sted som jeg ikke kan se, har jeg bare lyst til å gå hjem. Er det mørkt, så handler det vel bare om å gjøre fra seg og komme seg inn igjen? Hva skalv vi traske rundt i mørket etter da?

"Jeg lurer på om han ser dårlig", sier pappa. For nå han triller ball til meg så hender det jeg stopper og finner på noe annet på vei til den ballen, og da har jeg glemt hele runde greia fordi jeg kom på noe annet. Jeg er jo like lett å distrahere som en sterkt dement eldre person.

Her er en amerikansk dame på jobben til mamma som klapper i hendene når hun ser meg og blir så glad og "uh" og "ooohhhh" sier hun. Og lar meg hoppe på seg.

Lurer på denne Hytta jeg, der elsket Bajazz å være sier Mutter. Og Bajazz han er med i bilen i en urne. Sier meg ingenting og jeg har ikke luktet ham heller. Bajazz var samme sort som meg og veldig vakker og ble over 11 år. Det hender de gråter litt over ham ennå, selv om de har meg. Det er skjønner ikke jeg, så jeg gjør mitt beste for å holde dem glade og i aktivitet.
Det er Bajazz som er på bildet, men jeg skal bli minst like stor og minst like vakker og skjønn og intelligent og snill .......skal bare hvile meg litt først.

tirsdag 10. november 2009

Jeg- en liten tungvekter


Heisan. Pappa og Gard bestemmer seg for at jeg skal veies. Har nå bodd her sørpå i 10 dager og er blitt hva de kaller "veldig stuevarm". Det betyr vel at jeg herjer og ståker og har det helt fortreffelig.

Opp i øverste etasje og så veier Gard seg uten meg, og så med meg. "Over 3 kilo" er det de sier. Det er altså 300 gram om dagen det.

Men så har jeg fått mye lengre bein og er blitt mye større, selv om jeg ennå er knøtteliten.

De er litt lei av meg noen netter da, derfor har Muttern bestemt at jeg skal bare få tre måltider. Så det testet de ut i går. Og hurra- jeg sov helt til klokka 5, da prøvet jeg å tisse på avisen men traff litt på siden. Pappa kom ned, og så sov jeg igjen til disse folka omsider våknet i dag tidlig.

Jeg var nok ekstra sliten i natt for jeg var over hos naboene og Frøya i går kveld. Vi herjet rundt på en stor saccosekk og jeg fikk bite henne og hadde det så artig.

Ble jo sliten da......

I dag skal mamma ha hjemmekontor en stund og så skal jeg få være hos Frøya et par timer til Gard kommer hjem. Gard passet meg hele helgen også. Jeg gleder meg, store hunder er så morro.

Vi må snart lære litt oppdragelse sier Muttern, aner ikke hva det er men har en idè om at jeg neppe kommer til å like det.
Det er snart jul har jeg hørt. Derfor har jeg satt inn et reinsdyr her i dag som jeg slett ikke vet hva er, men som jeg har hørt at jeg kan møte på Hytta- som jeg heller ikke vet hva er. Det er da skikkelig mye rart en liten hund skal oppdage.
Ha en finfin dag- nå er det tur for meg.

torsdag 5. november 2009

Hvorfor kan ikke jeg når du kan?

Jeg synes det er kjipt.
Alle de andre sover oppe, jeg må sove nede! Alene. I gangen.
Joà, senga er fin og ny og med deilig teppe og jeg får med alle lekene mine - men hvorfor kan ikke jeg også sove oppe da? Prøver å si det hver natt jeg, nå har de sluttet å sove ved siden av, fattern bare kommer ned og sier at Stille, vi er her, nå skal du sove.
Utrolig vanskelig å fatte dette for lille meg.
Men ellers blir jeg jo bare mer og mer aktiv, hopper og spretter og drar ned ting og koser meg helt fortreffelig.
Har hatt masse besøk i det siste også og vært på jobb!
Mandag var jeg med mutter på jobb, og da var jeg eksemplarisk -var nemlig helt utslitt etter først å krangle på natta om hvor jeg skal sove, og så krangle i bilen om hvor jeg skal sitte der. Slitsomt at jeg har mitt eget syn på saken, og at disse tobente ikke er enige.
Bestemor Lis, og hennes barnebarn Johanne var innom på kvelden, hyggelig. Naboene ser jeg stadig, masse pene jenter på to føtter som synes jeg er kjempesøt.
Tirsdag ble jeg med pappa på et møte uti Lier, der jeg også fikk leke med to store gordonsetter-damer. Jeg ble litt liten, men er ikke redd for noen.
I dag har jeg bare vært hjemme og ute i hagen med Mette og Muttern og nabohund Frøya en tur. Hun løper etter pinner, jeg har nok med å utforske henne og løv og jord og alt som kan spises eller tygges på.
"Du er helt matvrak du" sier alle til meg. Klart det, jeg løper ut på kjøkkenet når noen holder på der og har ikke ro i valperompen til å sitte stille lenge når matfatet skal serveres til meg nei.
I går beit jeg et stort hull i leppa til fattern også, det var ikke med mening men jeg er hva vi kan kalle "hardhendt kjærlig".
Det er mye jeg vil som jeg får nei til, men muttern mener likevel jeg er kraftig bortskjemt. Ikke forstår jeg det.
Snø var fint om det ikke var så vått......

mandag 2. november 2009

Obi wan-Kenobi var en kjent terrorist.


Noen dager mener Muttern at jeg er i et slikt humør at jeg kan bruke mitt ordentlige navn, Obi. Når jeg er den lille nusselige valpen som folk sukker over og sier "ååååhhh, såååå nyyyydelig....", da heter jeg Chaos.
Men terroristutgaven av meg heter Obi.
Han henter jeg frem hver kveld når de begynner å bli søvnige her i huset. Da har de lekt masse med meg, gått tur og gitt meg mat. Og så prøver de å gjøre seg superblide og si godnatt, sov godt og ses imorgen.
Å nei du, dette fant jeg ut av fort.
De går opp trappa og Obi i meg kommer frem. Han kaster seg mot barne- stengslet de har satt opp i trappa mot øverste etasjen, skriker, hyler og uler. Helt til pappa gir seg og kommer ned og sover på saccosekken. Akkurat der jeg ville ha ham. Da er jeg Chaos igjen.
Pappa er veldig snill med meg, han skjønner at jeg må ha selskap om natta han. Og at i dag er det så dårlig vær med masse regn at det er for kaldt og trist å gå tur. Derfor har jeg passet på å tisse inne der jeg ikke skal, og jeg har også lagt fra litt brunt i en krok. Tror ikke mamma likte det spesielt godt. Det var henne som fant det da hun kom hjem fra jobb, og pappa dro på sin.
De er blitt skiftarbeidere takket være meg, og ettersom terroriseringen fungerer så godt som den gjør - har jeg ikke tenkt å skifte strategi med det første.
Nå sover jeg med hodet på mammas fot mens hun jobber- for en terrorist har jo også sine myke sider.

søndag 1. november 2009

Nr. 88 har fått en ny diktator


og det er meg som dikterer alt i dette huset nå. Når vi skal sove, hvor mye, når jeg skal ha mat og når folk skal få hilse på meg.

Dette er jo storartet morro. Igår var jeg så sliten at jeg "snudde døgnet", jeg sov meg gjennom ettermiddagen og kvelden og var da klar for mye hyss på nattetid. Mutter måtte sove på sakkosekk ved siden av min seng, jeg lot dem først alle sove i fred en hel time. Så stakk jeg bortom Mutter og sjekket at hun var der gjennom natta, og at hun ikke fikk sove før jeg sov igjen- og halv åtte i dag tidlig overlot hun meg til Bjørn og Gard.

Så gikk hun og sov i tre timer, mens jeg underholdt de to andre. De ga meg frokos alt for sent, ikke rart jeg var full av sprell.

Nå har jeg gått på skogstur -"bittelille runden" som de kaller den turen. Den går rundt det gamle Sanatoriet som var en gang. Våt på magen og ble rundtørket da vi kom hjem.

Tar en liten blund mens jeg venter på lunsj og mer morro. Har hørt min andre storebror og kjæresten prøvet å hilse på meg i går, men jeg bare sov og sov.......så de kommer senere i dag. Sparer krefter til det jeg.