En jokkende tyrannusaurus i skogen

Makan....
Altså - Muttern og faderen i huset dro bort torsdag. Bare bror Gard og jeg igjen hjemme, men det skulle ikke vare- for det kom da venner av han da. Koselig det. Jeg fikk lang tur til Svarttjern torsdag etter skolen, og fikk svømme og savnet ikke Mutter eller andre et sekund engang.
Men lørdag så skulle Brutter til Ål og spille kamp, og jeg skulle bli med Frøya og hennes firfotinger på telttur sammen med alle naboene.
Frøya og jeg jogget med faren hennes fra oss til Eiksetra -det er sånn halvannen times joggetur, for han faren er sprek da. Kjempegøy - jeg ledet an og fløy avgårde.
Så kom det flere biler og folk , og en liten puddel, en cocker spaniel og en blandingshund som var like stor som meg. Og han- han var helt gæer`n han. Jeg er jo bare et år, så han tok meg først. Han hoppet opp og jokket i vei som en gal, og jeg bare satte meg ned. Men etter 100 ganger, så er det jo ikke kult mer. Og når de jaget han vekk fra meg- så gjorde han det samme med Frøya.
En ting er å være ekkel med meg som er ung, men Frøya er jo ei dame!
Jeg må vel bare innrømme at jeg ble glad da nabo-Mette sa at "Nå kjører jeg deg hjem til Gard jeg, du får det roligere der".
Kan hende de var litt lei av meg firfotingene også da- for jeg ser jo ikke forskjell på en teltbardun eller leirbål eller alt de her holdt på med. De fire labbene mine er litt ukontrollerte på en måte og jeg røsket nesten ned et telt og en lavvo.
Skal si det var deilig å komme hjem til Brutter igjen, han ble rundsleiket og jeg prøvde å si fra at telttur er bra, men hjemme er best.

Javel da masa!

Er det meg du maser på?

Muttern kommer seint fra jobben, sånn litt stressa med masse bæreposer og dermed- er døra ut åpen. "Du kommet hit, " sier Mutter. Hvem? Jeg? Jeg er jo blitt døv, det skjedde da jeg gikk over dørstokken. En helt automatisk refleks.

"Kom da Chaos", med litt mer sånn oppgitt stemme, oppi alt rotet med poser og matvarer og aviser og veske og slikt.

Men jeg? Jeg har tenkt meg på besøk til hun søte nabodama på fire poter som bor to hus bortenfor. Og veien dit er gjennom hagen til nabo-Frøya, og så gjennom en grind. Noen ganger er damen ute, eller så er hun inne- og da kommer jeg tilbake til Mutter når hun bare har vett på seg til å riste på godteboksen. Etter å ha snust og tisset litt så klart. Ting tar tid, og det er som om Mutter ikke har den tiden på denne tiden av døgnet.

Til slutt roper hun høyt- og ergerlig - med sinnastemmen mens godteboksen blir filleristet så det høres over hele nabolaget":"Kooooooooooommmm da Chaaaaaoosss....." Da kommer jeg, om ikke nabodama var ute. Og så setter jeg rompa på plenen, skakker på hodet og bare ser på henne. "Ja, kom hit da". Tja- hvorfor det? Da må jeg jo inn- det vet jeg godt. Og noen ganger passer det ikke meg å gå inn igjen. Litt avhengig av humøret rister Mutter på hodet og begynner å le av meg, eller så legger hun inn 7-milssteg og er ved siden av meg før jeg får tenkt ordet godteri eller fanteri. Og så blir jeg dratt inn i huset.

Det er sånne små greier Mutter og jeg har gående dette- og egentlig handler det om hvem som er mest Sjef. Tror det er viktig for Mutter å være mer sjef enn meg. Mennesker er rarere enn dyr.

Jeg- nå litt over ÅRET

Jeg er verdens kuleste- og har nå blitt ett år! Hurra for meg og alle mine søsken.

Lørdag hadde jeg bursdag, på hytta. Jeg fikk ferskt brød med leverpostei -men det var ikke fordi jeg hadde bursdag, men fordi at fatter og brutter hadde glemt hundemat. OK for meg.

De har boret etter vann på hytta, et hull langt nedi bakken - og så ligger det sånn fint , grått støv i tjukke dynger. Så herlig å rulle seg inn i. Til slutt ble jeg stengt inne, og da sto jeg og hylte og ulte helt til de ikke orket mer de to hannkjønn i familien.

Ned i elva bar det- for å vaske vekk støvet før vi dro hjem til Mutter.

Jeg synes jeg burde fått litt sjokolade på bursdagen, men brutter har lest at det kan jeg dø av- i en dum bok et sted. Så neida. No chokolate for me.........

I går gikk jeg kveldstur fra Landfalltjern og hjem med Fatter. Badet, og traff masse hunder jeg busa med. Til slutt en Boxer som var like gammel som meg- men han knurret og bjeffet og tøffet seg. Jeg bare lot som om han var en festlig fyr jeg, og det endte med at jeg lå oppå han og rundslikket han. Make love- not war.......

Akkurat ja og espadrillos

Altså- straks min bursdag. Hallo tobente- dere husker den? Jeg forventer gaver, lange turer og masse kos. Antar ingen skal sitte med nesa ned i en PC den dagen, men bare ta seg av meg.

Muttern har vært litt sur i det siste. Joda, hun har det. Hun mente nemlig at nå var jeg stor og smart nok til å skjønne at hennes sko spiser ingen andre på (jeg antar jo hun gnafser litt på dem selv). Men her en dag var bruttern hjemom, tok meg ut i hagen og lekte med pinner, og så dro han igjen gitt. Da ble jeg litt ergerlig. Hadde ikke lyst til å være alene. Altså -jeg hadde fått morgentur før om dagen og gått på tur med Ben og Shakira. Men var full av ting som kriblet likevel.

I trappa sto det noen lyse sko, med litt sånn hamp og stoff og noe snøring. Den var ikke noe vanskelig å bite i stykker. Og jeg lot jo den andre være igjen til Muttern da. Virket ikke som om det hjalp - da hun kom hjem sent fra jobben ble jeg halt bort til skoa, fikk streng beskjed om å sitte. Skoa (den jeg hadde tygd på altså) ble holdt opp foran nesen min og så kom det et megastrengt "FYYYYYYYY!" med gravrøst. Flere ganger sa hun det. Stygge gutten sa hun også.

Jeg så skikkelig lei meg ut, tittet nedover nesen og lot øra henge. Noe har jeg jo skjønt, og det er at det er smart å se lei seg ut når den gravrøsten kommer. Selv om jeg ikke skjønner hvorfor Muttern skal få gnafse på skoa sine bare selv? For jeg har jo ikke sko. Jeg har bare poter.