Kan en Jedi-ridder flørte?

"Nei" , sier Muttern.
Det sier hun jo nesten hele tiden og når hun ikke sier nei eller lager valpelyder, så skryter hun tror jeg. Av Meg.
I dag har pappa og Muttern og jeg gått en ganske lang tur, jeg sov godt etterpå. Møtte mange hunder og mennesker! Dette med å da få lov å hilse og så ikke skulle løpe med disse morsomme hundene videre, men komme til mine mennesker- det er skikkelig hard jobbing. Muttern står og vifter med godteposen og bare en eneste gang måtte de hente meg for da var jeg på vei hjem til noen andre med en annen søt hund.
Til slutt på turen møtte vi en bitteliten damehund- hun var mindre enn meg. Her kan det flørtes litt tenkte jeg for meg selv. Men maken til dritsur hundedame da du. Tror ikke hun skjønte at her kommer en Jedi-ridder full av selvtillit og struttende av purunge hormoner og selvtillit.
Glefs- sa det. Jeg stakk halen mellom beina og satte meg ned på valperompa i ren forskrekkelse jeg. Hva var dette da? Her har jeg før på turen hilst på en diger huskygutt, en svær fårehund gutt og en glad hund til- og så møter jeg den sure bitchen?
Nei -mannfolk er nok tingen.
Og jeg er skal øve meg mer på å flørte med Frøya nabodame jeg, hun er mye snillere enn hun Thea vi møtte i skogen.
OK, Frøya stjeler grisehaler som jeg ikke har rukket å spise opp, men det er fordi atte jeg bruker 5-6 dager på dem og hun knasker dem i seg i løpet av noen minutter.
"Vi må dele vet du ", sier Muttern.
Tror jeg skal øve meg litt på flørtingens kunst foran speilet på rommet til pappa og Mutter, neste gang jeg møter Thea i skogen skal hun nok bli overrasket.....
"Hallo Schnuppa", skal jeg si, "Har du lyst på en godis så kan jeg tigge en hos Mutter til deg?" Gjør ikke det susen så blir det bare mannfolk heretter for meg.