Grønne neonbobler og overkjørsel

Joa, vi har vært på hytta Mutter`n og pappa og jeg. Fredag kveld, bare kos og så hadde de glemt leker til meg. Prøvet å gjøre dem oppmerksom på dette ved å ta fatt på gulvtepper og andre tilgjengelige tilstander. Fikk jeg lov? Neida.
Men lørdag morgen våknet vi tidlig, og jeg hadde rødt, betent øye. Og de tobente hadde glemt den medisinen de pleier å ha med. Det ble vasking med kokt vann og masse telefoner, og vi skulle møte veterinæren i Rødberg kl.14.
Da rakk vi OL-åpningen på TV og frokost og skitur først. Sånn skitur er rare greier. Jeg synes det var moro, men jeg var stadig i veien forsto jeg. Og så går det sakte, og så går det kjempefort på disse skia -og jeg rekker jo knapt å ta en tur ut i terrenget og sjekke dyrespor.
Vi møtte en irsk settervalp som var like gammel som meg, men det skulle ingen tro. Han var helt hormonell og prøvet å ri på meg hele tiden, og det der er jeg blitt for gammel for. Jeg bare satt der jeg. Jaja, du får bare holde på- tenkte jeg. Til slutt ble jeg litt lei, så da dytta jeg han utfor en bakke og la meg oppå. Den satt tenker jeg.
Så var det ned til veteriæren. Hun tok på kontrast på øyet, og alt ble grønt. Og så skylte hun, og etterpå så nøs jeg grønne bobler, som var helt neonfarget når de tobente tørket av meg da. Så helt ille ut, godt ikke bror Gard så meg sier jeg bare. Så fikk vi medisinen og kjørte hjem.
De tobente blir veldig snille når jeg ikke er bra da - det vanker ekstra kos og ekstra godbiter. Og på Rødberg kjøpte de nye leker til meg også- det var stas.
I dag tidlig var det OL og frokost og jammen skulle vi på ski igjen gitt. Og det var bare slakt oppover først, og så bare liksom nedover for dem hjem. Jeg var akkurat på vei etter pappa da vi møtte to folk, og så tenkte jeg at skulle jeg kanskje vente på Mutter likevel? Så da sto jeg på tvers av løypa da- og lurte på alt mulig, og der kom Mutter i grei fart og sa OJ- og forsvant på hodet ut i snøen til venstre. Tok en stund før hun fikk samlet armer og bein, men jeg var like fin og rundslikket henne i ansiktet og på solbrillene så hun skulle ha det litt kjekt selv om hun lå der. Jeg ble jo påkjørt av henne altså, men det kjente jeg ikke noe til.
Det er Morsdag i dag, og jeg har da i alle fall sørget for å forlenge livet til Mutter. Hun ler når hun detter på ski, for det er så løs snø at hun kommer nesten ikke opp igjen...forstå det den som kan, dette er ikke logisk for oss firbente..

Oppdragelse......puhhhhhhhh

Jada, det er jo sikkert kjempeflott lissom. Jeg og 20 andre valper som må gå på kurs på en parkeringsplass, og ikke får hilse på hverandre....Er DET litt bortkastet eller?
Heisan, plystring, kurr-kurr fra Mutter`n og jeg vet ikke hva- og så kommer den da.Godbiten. "For se her da Chaos og så går vi bakover og har litt nærkontakt du og mutter og så går vi rundt og så sitter du ved foten.." og da kommer den endelig da, godbiten.
Og instruktørene de mener at mutter og alle de andre tobente er altfor lite glade og hylende i stemmene sine- " det må sprute glede og engasjement " sier de. Mutter har en arbeidsdag bak seg hun, og idag tror jeg hun prøvet å gjemme seg og meg litt bak en bil. "Jeg blir litt sliten av å være så blid og oppmuntrende , " hvisket hun til meg."Kan du bare gjøre øvelsene sånn med en gang er du snill gutt?" Skjønte som vanlig ikke no`jeg , men ga henne en slikk, hun hørtes litt sånn "vi vinner aldri " ut, om du forstår hva jeg mener. Og ikke hadde hun kjøttbolllebiter som godis sånn som instruktørene hadde heller....klart hun ikke kan vinne da da.
Og dette har de tobente betalt for da. Og snøen snødde tett i tett, og jaggu meg hadde Mutter`n funnet på at vi skulle gå hjem etter kurset. Langt eller? Jepp- en 5-6 kilometer. Godt at pappa plukket oss opp halvveis. Da hadde jeg nektet å gå mer i bånd for lenge siden. Da setter jeg meg på ridderrompa, og sitter og sitter- en godbit får meg 5 meter frem og så ned på rompa igjen. Men løs og fri- det er deilig. Da kunne vi gå videre, og snødde gjorde det.
Heldigvis kom pappa da vi var halvveis.
Kjempesliten meg.
Men det var bare til vi kom hjem for da var Frøya og bror Gard og de andre naboungene ute og baste og surra i snøen- så da ble jeg med dem da. Men fra jeg kom inn har jeg bare sovet og spist, og det er helt greit for meg i dag at det snart er natta tror jeg. Fikk godis av en liten hundedame i dag også.......men se det, er en annen story.........

Har noe skjedd siden sist?

Long time........
Mutter`n har hatt det litt travelt og selv kan jeg ikke skrive. Jeg kan bare mye annet.
Dachsedamen heter Anne Britt, hun er så grei og tar meg med på tur 3 formiddager i uken. Jeg plager lille dachsen hennes, og den andre (Ben) brakk beinet rett etter at jeg ble kjent med han. Stakkars på han!
Så har vi begynt på valpekurs da. Skikkelig kjipt. "Ikke lov å hilse på de andre hundene", roper noen instruktører. Vi må bare øve og øve på ting, og jeg har så lyst til å hilse på disse andre. Noen ganger gidder jeg ikke å høre på de tobente- men står og strekker i båndet og prøver å se om jeg kunne fått snuta borti en annen firfoting.
Mutter`n blir litt hektisk av det, det er vel en konkurranse om hvem som har flinkest valp- og den konkurransen vinner ikke vi om dagen. Men jeg er jo ganske dyktig sånn til vanlig, og heldigvis at jeg har Frøya nabo å herje med ellers ville jeg blitt kjempefrustrert.
Igår gikk vi tur ved elven- sosial trening - og jeg møtte Oskar fra Hokksund. Samme type som meg, bare 3 måneder. Han var like vill som jeg var da jeg var bare 3 måneder, så jeg bare lot ham holde på jeg.
Over 5 måneder og ca.23-24 kilo.....jeg har blitt satt på et mer saktevoksende för nå, men det skulle vel ingen tro. Jeg oppfører meg som et sinnssykt matvrak med Bulimi - men uten lysten til å kaste opp etterpå......