Akkurat ja og espadrillos

Altså- straks min bursdag. Hallo tobente- dere husker den? Jeg forventer gaver, lange turer og masse kos. Antar ingen skal sitte med nesa ned i en PC den dagen, men bare ta seg av meg.

Muttern har vært litt sur i det siste. Joda, hun har det. Hun mente nemlig at nå var jeg stor og smart nok til å skjønne at hennes sko spiser ingen andre på (jeg antar jo hun gnafser litt på dem selv). Men her en dag var bruttern hjemom, tok meg ut i hagen og lekte med pinner, og så dro han igjen gitt. Da ble jeg litt ergerlig. Hadde ikke lyst til å være alene. Altså -jeg hadde fått morgentur før om dagen og gått på tur med Ben og Shakira. Men var full av ting som kriblet likevel.

I trappa sto det noen lyse sko, med litt sånn hamp og stoff og noe snøring. Den var ikke noe vanskelig å bite i stykker. Og jeg lot jo den andre være igjen til Muttern da. Virket ikke som om det hjalp - da hun kom hjem sent fra jobben ble jeg halt bort til skoa, fikk streng beskjed om å sitte. Skoa (den jeg hadde tygd på altså) ble holdt opp foran nesen min og så kom det et megastrengt "FYYYYYYYY!" med gravrøst. Flere ganger sa hun det. Stygge gutten sa hun også.

Jeg så skikkelig lei meg ut, tittet nedover nesen og lot øra henge. Noe har jeg jo skjønt, og det er at det er smart å se lei seg ut når den gravrøsten kommer. Selv om jeg ikke skjønner hvorfor Muttern skal få gnafse på skoa sine bare selv? For jeg har jo ikke sko. Jeg har bare poter.