Grønne neonbobler og overkjørsel

Joa, vi har vært på hytta Mutter`n og pappa og jeg. Fredag kveld, bare kos og så hadde de glemt leker til meg. Prøvet å gjøre dem oppmerksom på dette ved å ta fatt på gulvtepper og andre tilgjengelige tilstander. Fikk jeg lov? Neida.
Men lørdag morgen våknet vi tidlig, og jeg hadde rødt, betent øye. Og de tobente hadde glemt den medisinen de pleier å ha med. Det ble vasking med kokt vann og masse telefoner, og vi skulle møte veterinæren i Rødberg kl.14.
Da rakk vi OL-åpningen på TV og frokost og skitur først. Sånn skitur er rare greier. Jeg synes det var moro, men jeg var stadig i veien forsto jeg. Og så går det sakte, og så går det kjempefort på disse skia -og jeg rekker jo knapt å ta en tur ut i terrenget og sjekke dyrespor.
Vi møtte en irsk settervalp som var like gammel som meg, men det skulle ingen tro. Han var helt hormonell og prøvet å ri på meg hele tiden, og det der er jeg blitt for gammel for. Jeg bare satt der jeg. Jaja, du får bare holde på- tenkte jeg. Til slutt ble jeg litt lei, så da dytta jeg han utfor en bakke og la meg oppå. Den satt tenker jeg.
Så var det ned til veteriæren. Hun tok på kontrast på øyet, og alt ble grønt. Og så skylte hun, og etterpå så nøs jeg grønne bobler, som var helt neonfarget når de tobente tørket av meg da. Så helt ille ut, godt ikke bror Gard så meg sier jeg bare. Så fikk vi medisinen og kjørte hjem.
De tobente blir veldig snille når jeg ikke er bra da - det vanker ekstra kos og ekstra godbiter. Og på Rødberg kjøpte de nye leker til meg også- det var stas.
I dag tidlig var det OL og frokost og jammen skulle vi på ski igjen gitt. Og det var bare slakt oppover først, og så bare liksom nedover for dem hjem. Jeg var akkurat på vei etter pappa da vi møtte to folk, og så tenkte jeg at skulle jeg kanskje vente på Mutter likevel? Så da sto jeg på tvers av løypa da- og lurte på alt mulig, og der kom Mutter i grei fart og sa OJ- og forsvant på hodet ut i snøen til venstre. Tok en stund før hun fikk samlet armer og bein, men jeg var like fin og rundslikket henne i ansiktet og på solbrillene så hun skulle ha det litt kjekt selv om hun lå der. Jeg ble jo påkjørt av henne altså, men det kjente jeg ikke noe til.
Det er Morsdag i dag, og jeg har da i alle fall sørget for å forlenge livet til Mutter. Hun ler når hun detter på ski, for det er så løs snø at hun kommer nesten ikke opp igjen...forstå det den som kan, dette er ikke logisk for oss firbente..