Dette er min bror Gard og Bajazz, men han likner jeg sånn på at det er nesten som å se meg. Broder`n er dog blitt ganske mye større. Jeg har nå vokst inn i det fine røde halsbåndet til Bajazz, og jeg har skjønt at det er en ære å få bruke det. Så det buser jeg ikke med engang .

Er jeg blitt helt veloppdragen, snart 16 måneder klok? Nei, det er for mye for meg å holde styr på. Alle blir hoppet opp på. Ellers kommer jeg meg ikke opp og får slikket dem i fjeset, og jeg vil helst rundsleike dem alle sammen. Alle blide og glade mennesker, også de små.

Noen hyler når jeg prøver meg, andre dytter meg bort eller Muttern drar meg ergerlig mot seg mens hun skjenner og står i. "Nå får du snart et kne i magan" truer hun med. Åhja? Er ikke det i så fall hundetortur? Kan jeg melde det til hundeombudet?

Jeg ser bare mildt overbærende på henne når hun kommer med sine trusler. Jada, masa, tenker jeg.

Hver morgen får jeg gå tur sammen med Frøya nå. Det er mye gøyere enn å gå bare med Fatter. Naboene og fatter`n bytter på annenhver ukedag, og så går Mette lang tur med oss på fredag. Herlig. Vi buser og raser rundt i skogens fred- og leter etter pinner og de voksnes hodelykt når vi har rotet oss inn under busk og kratt på leiting etter en morgenpinne.

Jeg skal kanskje være feriebarn hos naboen når det er vinterferie, og Frøya skal kanskje på feriekoloni til oss til sommern. Kan jeg annet enn glede meg? En egen vakker frøken å buse med på heltid? Hurra- bring it on!